Den gang da

jeg sprang halvmaraton!

Dette må dokumenteres, for dette er ikke sikkert jeg gjør flere ganger. Jeg tok med meg familien, reiste til Oslo og sprang 21,097.5 km sammen med flere tusen andre.

Her, rett før start. Kjempeklar!

Kan dere se meg mellom de andre crazy utøverne?

Og da var jeg i gang!

Det varte og det rakk. Jeg kom meg forbi 5 km, forbi 10 km og forbi 13 km. Da begynte jeg å tenke negative tanker. For det første var jeg sliten i låra, og for det andre var løypa utrolig kjedelig akkurat rundt disse kilometrene. Da jeg kom til 16 km, tenkte jeg at jeg bare kunne slutte å jogge, og heller gå i mål. Men så bare fortsatte jeg litt til. 18 km-merket kom, og jeg tenkte “hvorfor gjør jeg dette?” Så gikk jeg noen meter, men da stivnet jeg så fælt at jeg fortsatte med jogging. Da jeg kom til 19 km, dukket heldigvis heiagjengen opp (Håkon, Åshild og Rune). De tok følgende bildeserie av en sliten utøver.

Så gikk det kanskje et lite minutt til i kjelleren før jeg tenkte: “jeg er jo snart ferdig, jo! KOM AN!!!! DON’T GIVE UP”. Så sprang jeg videre, og når jeg entret målstreken ropte jeg høyt: F E R D I G! Da så jeg slik ut:

Her sammen med Kjetil (og en annen), som også sprang halvmaraton. Tidene trenger ikke sammenlignes, men det skulle jo bare mangle. Noe annet hadde vært flaut (for ham).

Og tiden? Under 2 timer! 1.59.22!! F O R N Ø Y D!

Sack’n Seat

Her er noe stilig. En superpraktisk tøy-stol til reise! I kveld måtte vi prøve den ut når vi spiste grøt, siden vi skal bruke den i helga.

Her er han, god, mett og fornøyd i tøy-stolen sin.

Den festes til en vanlig stol, ved hjelp av stropper.

Slik ser den ut (for de som vil sy en selv)

- OG VIPS, så ble den på størrelse med en liten teskje… Eller, hvertfall ganske liten – OG LETT (halvliterflaska er med på bildet for å illustrere hvor liten den blir sammenlagt).

Så, da er Lillegutten også klar for Oslo (halvmaraton…) :)

På kne

Det å være på kne betyr ikke nødvendigvis å underkaste seg en annen. Det kan også bety mestring, læring, utvikling, glede, motivasjon og stolthet.

Stafettpinnen går videre

Denne uken har vært annerledes. Jeg har begynt på igjen på jobb, og Runemannen har blitt styrmann i Storstua. Litt rart, men det har gått veldig fint. Flotte kollegaer og kjekk jobb, og fantastisk mann på hjemmebane (foreløpig…). Middagen står (nesten) på bordet når jeg kommer hjem, og Lillegutten er glad og fornøyd. Han blir selvfølgelig ekstra glad når han ser igjen mammaen sin <3

Etter andre dag i pappapermisjon, fant Runemannen ut at han måtte ha et husprosjekt eller to. Så, i løpet av tirsdagskvelden så badet vårt slik ut.

Nå har vi laget bar med fluorservering på badet! :)

Haha… Nei, nå må den stå slik å tørke i noen uker før vi bygger resten. Men det blir så bra!

Barnerom, del 2

Da må jeg si meg “ferdig” med rommet til Håkon for denne gang. Resten må han jo få forme selv :)

De hjemmesydde stjernene er plassert på kurvene i hylla, for å lysne opp og pynte litt. Med litt dymoteip kan stjernene fungere som merkelapper for innholdet etterhvert.

En stjerne ble hengt på knaggen, sammen med converse-skoa og noen søte, hjemmestrikka truser fra Nøstebarn (?).

Her er familiekøya, som du kan lese om her, med en liten “sofakrok” i underetasjen. Stjerneputa og den grå puta har jeg sydd selv, resten var noe jeg hadde fra studenttiden.

Her er de to siste finfine stjernene plassert (foreløpig).

Mellom senga og Expediten henger et verdenskart. Lillegutten må etterhvert lære seg at det er andre ting på denne jorda enn Storstua (og USA). I tillegg kan både mor og far lære seg noen nye land innimellom.

I tallerkenhylla kan for eksempel favorittbøkene stå. På knaggene henger et strikket teppe, samt Fjellrevensekken (dåpsgave) og hundebamsen. Under hylla står Runemannens metallisk-grå saccosekk (for de som kjenner den), forsøkt tildekt med tepper av noe slag :-D

Dette bildet ble jeg forelsket i da jeg var på Cuba. Jeg gav kunstneren mine aller siste cubanske dollar, og håpte det gikk greit at jeg prutet mer enn halve prisen. Kunstneren var (selvfølgelig) ikke fornøyd med å selge bildet for færre cubanske dollar enn han ville. Men sånn ble det. Han ble sjarmert (?), og bildet ble med hjem tilslutt.

Fin historie. Så dette bildet må få henge på Lillegutten sitt rom til han heller vil ha Thomastoget eller noe annet fænsi på veggen.

Ta meg opp

Dette er Lillegutten når han er lei av å ligge på gulvet/er sulten.

Han tar tak i foten min (eller pappas), deretter vifter han med armene og roper “weeee, maaaaamaa, weee” (direkte oversatt: ta meg opp, jeg er lei av å ligge her!)

Morsomt.

Fra messing til “sølv” på 1-2-3

For en stund siden kjøpte jeg noen messinglysestaker på loppis. Disse har ligget i skapet noen måneder, mens jeg har utsatt prosjektet. Nå tok jeg dem frem, sammen med sprayboksen. Det hele var unnagjort på ca 10 min. Hvorfor gjorde jeg det ikke før liksom?

Så, endelig resultat – på kjøkkenet (og her viser jeg også frem de ferdigmalte kjøkkenstolene!!)

På vedovnen.

På TV-bordet.

Og nå som vi har beveget oss inn i høstmånedene, og det blåser full storm utenfor, er jeg veldig glad for å tenne levende lys i fine lysestaker :)

Stjerner

For å være helt up to date her i Storstua, er det selvfølgelig STJERNER som er temaet på Lillegutten sitt rom. Så, i stede for den kjente, kjære vimpelrekka, tenkte jeg at jeg heller skulle sy stjerner.

Så jeg satte i gang, med linjal, penn, gråpapir og saks.

Lagde meg en sjablong, og klippet ut.

Så fant jeg frem symaskina, og sydde i vei. Puttet i “fyll” (vatt), i tillegg til en liten bjelle (kjekt med ting som lager lyd).

TADA – så ble det fine stjerner til Lillegutten sitt rom (som lager fin bjellelyd når de blir ristet).

Prosjektet møtte en del utfordringer etterhvert, og ting ble ikke helt som det skulle. Derfor endte jeg opp med to ulike stjernetyper. En med bjelle og vatt inni, og en som jeg bare sydde vrang mot vrang med papp inni (samme sjablong), for å “stive opp”.

Hele prosjektet gav meg egentlig litt “nå-skal-vi-lage-julepynt-følelse” pluss “hvorfor-gidder-jeg-dette-her-det-tar-så-lang-tid-følelse”. Men det var jo lgøy også, spesielt når man ser resultatet. Så nå får jeg ta turen opp på rommet, og se om det blir slik jeg hadde tenkt… Spennende!